Pensjonsordbok

  • 2011-tillegget

    2011-tillegget: Er du født i 1963-1967 og har pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon før 2011 kan du få et tillegg som har blitt kalt for 2011-tillegget.

  • 85-årsregelen

    Har du en stilling med særaldersgrense kan du gå av med pensjon tre år før du når aldersgrensen din, om du oppfyller 85-årsregelen. Det betyr at summen av medlemstiden du har i den offentlige tjenestepensjonsordningen og alderen din må bli minimum 85.

    For eksempel: Har du aldersgrense 65 år må du ha vært medlem i TKP i 23 år for å ta ut pensjon fra du er 62 år.  62+23= 85.

  • AFP

    Avtalefestet pensjon AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. AFP er nå endret til AFP-livsvarig og AFP vil endres betraktelig for deg som er født etter 1962.

  • Alleårsregelen

    Alle år du har inntekt, skal telle med i opptjeningen av pensjon i folketrygden, fra du fyller 13 år til fylte 75 år.

  • Arbeidsavklaringspenger (AAP)

    AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

  • Barnetillegg

    Dersom du som pensjonist forsørger barn under 18 år, kan du ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen.

    Barnetillegg ved alderspensjon

    For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget. Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.

    Barnetillegget skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden.

    Barnetillegg ved uførepensjon

    For hvert barn som du forsørger, får du et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

    Barnetillegget blir redusert dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon.

    Barnetillegget stanses måneden etter at barnet fyller 18 år.

  • Betinget tjenestepensjon

    Dersom du ikke fyller vilkårene for å få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

    Opptjening i en betinget beholdning

    Opptjening til betinget tjenestepensjon starter 1. januar 2020. Arbeidsgiver sparer til betingede tjenestepensjon mens du er medlem i pensjonsordningen frem til du er 62 år. Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning, som kalles betinget beholdning.

  • Bruttoordningen

    Din offentlige tjenestepensjonsordning er til og med 31. desember 2019 en såkalt bruttoordning.

    Hovedprinsippet i bruttoordning er at samlet pensjon fra NAV og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

  • Delingstall

    Delingstall er knyttet til begrepet levealdersjustering og brukes for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Benyttes kun ved ny opptjeningsmodell i pensjonsreformen. Delingstallet er et uttrykk for hvor lenge ditt årskull anslås å leve. Jo høyere delingstall, jo lavere blir den årlige pensjonen.

  • Ektefellepensjon

    Pensjon som utbetales til gjenlevende ektefelle.

  • Etteroppgjør

    Etteroppgjør betyr at for eksempel at dersom man er uføretrygdet og har inntekt ved siden av, vil TKP hvert år regne ut om man har fått for mye eller for lite pensjon året før.

  • Fleksibelt uttak av alderspensjon

    Ble innført 1. januar 2011 og innebærer at du har mulighet til å starte utbetaling av alderspensjon fra 62 år fra NAV. For å kunne starte uttak av alderspensjon fra folketrygden må du oppfylle visse vilkår.

  • Folketrygd

    Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen du opparbeider deg og har krav på fra staten. Folketrygden har nylig vært gjennom store endringer, og vil derfor gi betydelig mindre penger til fremtidens pensjonister, enn den har gjort tidligere. Hvordan din alderspensjon fra folketrygden beregnes avhenger av når du er født.

  • Folketrygden

    Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk støtte ved sykdom, svangerskap og fødsel, alder, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

    Folketrygden omfatter med få unntak alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap.

    Bestemmelsene om folketrygden står i folketrygdloven (lov om folketrygd av 28. februar 1997, som trådte i kraft 1. mai 1997). Den første folketrygdloven kom i 1966 (lov av 17. juni 1966, som trådte i kraft 1. januar 1967).

  • Forholdstall

    Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født i tidsrommet 1943–1962. For personer født i perioden 1954-1962 vil alderspensjonen beregnes ved en kombinasjon av forholdstall og delingstall.

  • Garantitillegg

    Om alderspensjonen din etter levealdersjustering og samordning blir lavere enn 66 prosent får du et garantitillegg som sikrer deg 66 prosent likevel. For årskullene 1959 – 1962 skal denne garantien fases ut, mens årskullene 1963 – 1967 får en kompensasjon basert på pensjonsgrunnlaget, opptjening før 2011 og årskullet.

  • Grunnbeløp

    Grunnbeløpet benyttes blant annet ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget. Fra 1.mai 2020 utgjør grunnbeløpet: 101.351,-.

  • Individuell garanti

    Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

  • Innskuddspensjon

    I en innskuddsbasert tjenestepensjon betaler arbeidsgiver årlig et innskudd til pensjonsordningen for sine ansatte. Avtalt innskudd er vanligvis en prosentsats av den ansattes lønn, mellom 0 og 12 G. Innskuddet og avkastningen du får på pengene som spares, utgjør din pensjonskapital. Du kan selv velge investeringsprofil for pensjonsavtalen din. Innskuddspensjon gjelder privat sektor.

  • Justeringstall

    Alderspensjonen skal levealdersjusteres slik at den enkeltes pensjon blir justert for endringer i befolkningens levealder. Da bruker vi justeringstall.

    For deg som er født i 1954 eller senere er det justeringstall som skal levealdersjustere tjenestepensjonen.

  • Kronebeløp

    Et kronebeløp på 2,5 G utbetales som et direkte påslag, uavhengig av samordningen. Dette beløpet tilsvarer omtrent 250.000 kroner for de som har full tjenestetid. Det skal regnes om til pensjon og levealdersjusteres ved hjelp av delingstallene. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået mest for personer med lav inntekt. Det sikrer dessuten at de som er født etter 1954 får utbetalt noe tjenestepensjon. Samordningsfordelen som andel av samlet pensjon, avtar med inntekt.

  • Levealdersjustering

    Vi lever stadig lenger, noe som betyr stadig økte pensjonsutgifter for staten. Levealdersjustering ble innført med pensjonsreformen i januar 2011 og skal ta høyde for den forventede økende levealderen i befolkningen. Levealderjustering brukes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden og skal bidra til at landets pensjonssystem forblir økonomisk bærekraftig i framtiden.

  • Offentlig AFP

    AFP-ordningen i offentlig sektor er, som den var før 2011, fortsatt en førtidspensjon mellom 62 og 67 år. Man kan ikke starte uttak av alderspensjon fra folketrygden mens man mottar offentlig AFP og man har begrensede muligheter for arbeidsinntekt. Denne vil endres fra 2020, og vil bevege seg i retning av privat AFP (Regelverket er uavklart)

  • Oppsatt pensjon

    En oppsatt pensjonsrett er oppspart pensjon fra en tidligere arbeidsgiver i offentlig sektor

  • OTP- Obligatorisk tjenestepensjon

    Obligatorisk tjenestepensjon. OTP er en minimumsordning innen innskuddspensjon.

  • Overføringsavtalen

    Har du vært medlem av flere offentlige pensjonsjonsordninger vil den norske overføringsavtalen sikre at de ulike periodene med medlemstid blir slått sammen.

    Den norske overføringsavtalen er inngått mellom norske kommunale pensjonskasser og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger og andre lovfestede pensjonsordninger.

    Overføringsavtalen innebærer at dersom du tidligere har opptjente rettigheter i andre ordninger blir disse overført til den siste og utbetalende ordningen når du pensjonerer deg. Beregninger skal foretas av den siste ordningen. Dette medfører at du som pensjonist kun skal forholde deg til siste ordning som krever refusjon fra de andre ordningene.

    Les mer om overføringsavtalen her https://www.spk.no/Ord-og-uttrykk-om-pensjon/Overforingsavtalen/

  • Overgangstillegget

    For å få overgangstillegg må du være født mellom 1963-1970 og ha minst 15 års tjenestetid. Du må dessuten slutte i stilling som gir rett til offentlig tjenestepensjon. Dette tillegget utbetales bare mellom 62-67 år og kan ikke tas ut delvis.

  • Påslagsordning

    I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.

    I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).

    I motsetning til dagens regelverk for alderspensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra TKP og folketrygden ikke skal samordnes.

  • Pensjonistlønn

    Å jobbe på pensjonistlønn kan være en mulighet om du vil jobbe i offentlig sektor som alderspensjonist. Jobber du på pensjonistlønn, blir du ikke innmeldt i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Dermed kan du unngå at alderspensjonen fra tjenestepensjonen din blir redusert selv om du jobber ved siden av.

  • Pensjonsbeholdning

    Pensjonsbeholdningen brukes som grunnlag for beregning av inntektspensjon etter regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født i 1954 eller senere. 
    Pensjonsbeholdningen er en form for pensjonssparekonto eller en «pengesekk», og brukes til beregning av alderspensjon fra NAV og AFP i offentlig og privat sektor. Hvert år øker din pensjonsbeholdning med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt.

  • Pensjonsgrunnlag

    Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stillingen.

  • Privat AFP

    Etter pensjonsreformen fungerer ikke AFP i privat sektor lenger som en førtidspensjon. AFP i privat sektor er nå en tilleggspensjon som kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og som fritt kan kombineres med arbeidsinntekt. AFP-tillegget er livsvarig og størrelsen øker ved senere uttak.

  • Særaldersgrense

    Noen stillinger har lavere aldersgrense enn 70 år. Dette kaller vi særaldersgrense.

  • Samordning

    Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået.

  • Ytelsespensjon

    Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn.