Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (med rett før 01.01.20)

Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjonsordning. Det nye regelverket omfatter alderspensjon og AFP og gjelder for deg som er født i 1963 eller senere og i dette tilfellet har arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon før 01.01.20.

Fra 2020 starter du opptjening til alderspensjon i en «alleårsmodell» og får mer fleksibilitet. Du tjener opp alderspensjon til du blir 75 år om du fortsetter å jobbe. Pensjonen kan tas ut mellom 62 og 75 år og den blir ikke avkortet mot lønn. Den årlige pensjonen blir vesentlig større om du utsetter uttaket.

Pensjon fra den nye ordningen skal beregnes uavhengig av folketrygden (NAV), og blir derfor kalt påslagsordningen. Pensjonsopptjeningen blir fra 2020 svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 eller senere, men satsene for opptjening er forskjellig.


Du beholder opptjeningen din fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter 1. januar 2020 vil din fremtidige alderspensjon kunne bli beregnet både etter reglene i gammel ordning og etter reglene i ny ordning.

Alderspensjon fra folketrygden (NAV)

For å forstå påslagsordningen, er det fint å vite litt om alderspensjon fra NAV.

NAV utbetaler pensjon fra folketrygden. I pensjonsreformen i 2011 ble det innført nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Opptjening i en pensjonsbeholdning


Som medlem i folketrygden får du opptjening i en pensjonsbeholdning (en såkalt «pengesekk»). Hvert år frem til du blir 75 år øker pensjonsbeholdningen din med (maksimalt) med en årlig pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 7,1 ganger Grunnbeløpet (G), selv om du har opptjent pensjon på flere grunnlag. Grunnbeløp pr. 01.05.20: 101.351,-.

Vilkår for uttak av alderspensjon fra NAV:

• Du kan starte uttak av alderspensjon fra NAV mellom 62 og 75 år.
• Du kan variere din uttaksgrad og du kan stoppe uttak av pensjonen
• Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen.

Den årlige alderspensjon din fra NAV blir høyere jo senere du tar den ut. Dette kaller vi for levealdersjustering. Levealdersjustering gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen (pengesekken) din deles på et delingstall. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon. NAV fastsetter delingstallene for hvert årskull.

Du kan lese mer utfyllende om NAV sin pensjon på NAV sine egne sider: https://www.nav.no/no/person/pensjon/alderspensjon

Påslagsordningen

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden (NAV).

Hvordan er opptjeningen i påslagsordningen


Arbeidsgiver sparer til alderspensjonen din mens du er medlem i pensjonsordningen (frem til du er 75 år).

Du kan tjene opp denne pensjonen for alle år i arbeid fra du er 13 år til du er 75 år. Den tjenes opp og kan tas ut uavhengig av folketrygden. Du kan starte uttaket av pensjonen helt eller delvis mellom 62 år og 75 år, men du får mer i årlig pensjon om du utsetter uttaket etter 62 år. Du kan motta pensjon og lønn samtidig uten at pensjonen reduseres. Pensjonen utbetales livsvarig fra uttakstidspunktet.

Pensjonsopptjeningen blir fra 2020 svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 eller senere, men satsene for opptjening er forskjellig.

  • Alderspensjonen tjenes opp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønn) fra 0–12 G (ca 1.200.000 kroner) legges i en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. 
  • Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for pensjonsgrunnlag (lønn) du har mellom 7,1 G (ca 710.000 kroner) og 12 G. Opptjeningen er høy fordi du ikke får opptjening i folketrygden utover 7,1 G.

G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 101.351 kroner. 

Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning («pengesekk»), som kalles påslagsbeholdning.


Vilkår for uttak


• Du kan starte uttak av alderspensjon fra påslagsordningen når som helst mellom 62 og 75 år.


• Du kan variere din uttaksgrad (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent). Du kan endre uttaksgraden en gang i året, og du kan når som helst øke den til 100 prosent eller stanse den.

Unntak: For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).

• Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.


• Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av alderspensjonen (også fra offentlig sektor).

Den årlige alderspensjon din fra påslagsordningen blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Påslagsbeholdningen deles på et delingstall (forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon).

Nye samordningsregler

Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med pensjon fra folketrygden. De nye samordningsreglene sier hvordan tjenestepensjon skal beregnes sammen med pensjon basert på de nye reglene for opptjening i folketrygden.


Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon som utgjør 66 prosent av sluttlønnen din i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon. Dette gjelder før levealdersjustering og når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Dette kalles ofte for bruttopensjon. For å beregne netto tjenestepensjon må alderspensjon fra folketrygden trekkes fra. Men det er ikke faktisk folketrygd som trekkes fra, men en beregnet folketrygd. Denne beregningen kalles for samordning.


De nye samordningsfordelene


Verdien av samordningsfordeler skal videreføres, men det løses på en ny måte med det nye regelverket. Siden offentlig tjenestepensjon skal samordnes med den nye folketrygden som beregnes som en pensjonsbeholdning tar samordningen utgangspunkt i denne.

Slik skal verdien av samordningsfordelene videreføres:

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden (folketrygdbeholdningen) skal holdes utenom samordningen. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået for alle, men utgjør mest i kroner for de som har høy inntekt.

Kronebeløp

Et kronebeløp på 2,5 G utbetales som et direkte påslag, uavhengig av samordningen. Dette beløpet tilsvarer omtrent 250.000 kroner for de som har full tjenestetid. Det skal regnes om til pensjon og levealdersjusteres ved hjelp av delingstallene.

Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået mest for personer med lav inntekt. Samordningsfordelen som andel av samlet pensjon, avtar med inntekt.

Dersom du er ufør

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.


Oppsatt rett


Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har ett års samlet tjenestetid eller mer i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett fra påslagsordningen. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut alderspensjon fra din oppsparte pensjonsbeholdning (tidligst fra fylte 62 år).

Dersom du har særaldersgrense


Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år.

Uavklarte regler

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Inntil videre gjelder reglene i gammel tjenestepensjonsordning (bruttoordningen). Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter regler i bruttoordningen før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene.
Alderspensjon etter regler i bruttoordningen faller bort dersom du velger å ta ut pensjon etter nye regler i påslagsordningen.


Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du som har særaldersgrense vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt. Pr. nå har ikke partene blitt enige og det ventes først en løsning til høsten 2021.
Det er likevel bestemt at ansatte som er født i 1963 og har 60 års aldersgrense har rett til å gå av med alderspensjon etter særaldersgrensen i 2020.

Ny avtalefestet pensjon (AFP) endres til AFP-livsvarig


I de reglene som trådte i kraft 1. januar 2020 er det avtalt at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden (NAV).

Vilkår for AFP-livsvarig


Det vil være flere vilkår som må oppfylles for at du skal kunne få AFP. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Det skal dermed bli enklere å beholde AFP-rettighetene dersom du skifter jobb mellom offentlig og privat sektor. Du må midlertid alltid kontrollere at alle vilkår fortsatt er oppfylt.

Opptjening


Avtalen sier at du får opptjening til AFP fra 13 til 62 år. Opptjeningen utgjør 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G. Arbeidsgiver sparer ikke til din AFP i en egen beholdning, men betaler regningen den dagen du får AFP.

Uavklarte regler


Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen i 2020. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Det er ventet at en ny ordning kan tas inn i mellomoppgjøret i 2021.

Betinget tjenestepensjon


Dersom du ikke fyller vilkårene for å få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Opptjening i en betinget beholdning

Opptjening til betinget tjenestepensjon starter 1. januar 2020. Arbeidsgiver sparer til betingede tjenestepensjon mens du er medlem i pensjonsordningen frem til du er 62 år. Du får da opptjening i en pensjonsbeholdning, som kalles betinget beholdning. Hvert år øker din betinget beholdningen din med:

Du tjener også opp betinget beholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betinget beholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.


Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har minst ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett. Det betyr at du i fremtiden har rett til å ta ut betinget tjenestepensjon fra din oppsparte betinget beholdning dersom du ikke kan få AFP.

Vilkår for betinget tjenestepensjon


• Du får ikke betinget tjenestepensjon hvis du har rett til offentlig eller privat AFP. Din oppsparte betinget beholdning vil da bli benyttet til å betale deler av din AFP.
• Du kan ta ut betinget tjenestepensjon fra du fyller 62 år. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år.
• Du kan kun ta ut 100 prosent betinget tjenestepensjon. Pensjonen kan ikke stanses etter uttak.


Årlig betinget tjenestepensjon blir høyere jo senere du tar den ut (levealdersjustering). Betinget beholdning deles på et delingstall. Delingstallet er forventet gjenværende leveår for ditt årskull ved start uttak.

Overgangsregler

2011-tillegg – for årskullene 1963-1967


Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg.

Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.
2011-tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull etter 1963:

• Du får 2011-tillegget samtidig med den oppsatte alderspensjonen fra bruttoordningen.
• Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av 2011-tillegget (også inntekt fra offentlig sektor).
• 2011-tillegget blir høyere jo senere du starter uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen (levealdersjusteres).


For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg

Du som er født i årene 1963-1970 har rett til et overgangstillegg dersom:
• du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år, og
• har minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent.
Overgangstillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull etter 1963:

• Overgangstillegget utbetales i sin helhet til du fyller 67 år (du kan ikke velge uttaksgrad).
• Overgangstillegget skal stanses hvis du igjen begynner i stilling som gir rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen.
• Overgangstillegget blir ikke redusert for annen arbeidsinntekt.

Bruttoordningen


Opptjening til alderspensjon frem til og med 31.12.2019 (gammel ordning)


Din offentlige tjenestepensjonsordning er til og med 31. desember 2019 en såkalt bruttoordning.

Hovedprinsippet i bruttoordning er at samlet pensjon fra NAV og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt.

Vilkår

Du blir utmeldt av bruttoordningen og får en oppsatt rett pr. 31. desember 2019 dersom:
• jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning
eller
• har uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver blir du meldt ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Din videre opptjening fra 1. januar 2020 skjer i den nye ordningen (påslagsordningen).


Opptjening du har i offentlige tjenestepensjonsordning frem til 31. desember 2019 gjøres om til en oppsatt rett fra bruttordningen. Har du sluttet tidligere, beregnes det en oppsatt rett i bruttoordningen på sluttidspunktet. For at du skal få pensjon fra en oppsatt rett i bruttoordningen må du ha minst tre års tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen til sammen.

Opptjening av bruttopensjon


Ved uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen beregner vi først din bruttopensjon. Vi tar da utgangspunkt i din opptjening frem til og med 31. desember 2019.


Full bruttopensjon = 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt.


• Pensjonsgrunnlaget beregnes ut ifra din faste årslønn pluss faste pensjonsgivende tillegg som du har 31. desember 2019 (maksimalt 12 G). Har du hatt høyere lønn tidligere kan dette gi deg et høyere pensjonsgrunnlag.


• Slutter du før 31. desember 2019 fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn og tillegg på sluttidspunktet (sluttlønnsprinsipp).


• Har du uførepensjon, og ble ufør mens du jobbet hos offentlig arbeidsgiver, fastsettes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn som du hadde før du ble ufør oppregulert med lønnsvekst frem til 31. desember 2019.


• Har du jobbet varierende deltid vil årslønnen bli justert for gjennomsnittlig stillingsprosent som du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem i bruttoordningen. Har du vært medlem i mer enn 30 år før 2020 vil gjennomsnittlig stillingsprosent bli beregnet ut ifra de 30 årene med høyest deltid.


• Pensjonsgrunnlaget reguleres opp hvert år fra 1. mai når grunnbeløpet (G) øker.


Full opptjening

• Har du ikke full opptjening i bruttoordningen per 31. desember 2019 vil bruttopensjonen bli lavere.
• Hva som er full opptjening for deg vil være avhengig av når du første gang ble medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Full opptjening er minimum 30 år og maksimum 40 år.

Levealdersjustering


Bruttopensjonen skal levealdersjusteres. Bruttopensjonen deles da på et justeringstall. Justeringstallet = delingstall/ 13,42. Delingstallet er det samme som forventet gjenstående leveår for ditt årskull på det tidspunktet du tar ut pensjon.

Samordning med NAV


Ved uttak av oppsatt alderspensjon skal bruttopensjonen samordnes med din alderspensjon fra folketrygden. Vi ser da på hvor mye NAV utbetaler til deg og gjør fradrag for dette i bruttopensjonen. Beregning av fradraget kalles for samordning.

• Det gjøres ikke fradrag for hele din pensjon fra folketrygden (NAV).

2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenfor.
• Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.
• Samordningsfradraget blir lavere dersom du ikke har full opptjening. Fradraget avkortes også med uttaksgrad.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrollerer vi om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis vi har samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt) har du fått for mye alderspensjon. Vi vil da kreve at du tilbakebetaler pensjonen som et engangsbeløp. Hvis vi har samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), vil vi etterbetale for lite utbetalt pensjon som et engangsbeløp.

Vilkår for uttak


• Du må ta ut alderspensjonen fra NAV for å kunne ta ut oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen.
• Har du startet uttak i NAV kan du starte uttak av oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen når som helst mellom 62 og 75 år.
• Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut delvis eller stanses.
• Du kan ha arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen (også inntekt fra offentlig sektor).
• Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Innhold