Pensjonspremie

Pensjonspremie

Pensjonspremien som skal innbetales til pensjonskassen, består hovedsakelig av to hovedelementer:

Normalpremien

Beregnes av pensjonskassens aktuar og vedtas av styret i god tid før et nytt år. Premien skal dekke både det som kalles forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser etter pensjonsplanen, og beregnes som en sats i forhold til pensjonsgrunnlaget (lønn). Premien tar hensyn til samordning med folketrygden etter gjeldende regelverk, og baserer seg på pensjonskassens spesifikke medlemsmasse.

Arbeidstakers andel av premieinnbetalingen på 2%, utgjør en del av normalpremien.

Reguleringspremien

Skal dekke oppreguleringen i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner som følge av lønns- og G-vekst. Denne premien kan derfor først stadfestes etter at året lønns- og pensjonsoppgjør er i havn. Reguleringspremien fordeles ut fra det respektive foretakets andel av premiereservene i pensjonskassen.

Grunnlag for pensjonsberegning

Størrelsen på pensjonen er avhengig av fire forhold:

1. Pensjonsgivende tjenestetid

For å få rett til full pensjon, må du ha tjent opp full tjenestetid i pensjonsordningen på pensjoneringstidspunktet. Dette utgjør 30 år. Har du ikke full tjenestetid, avkortes pensjonen i forhold til antall år du har vært medlem. Har du vært medlem i f. eks. 22 år på det tidspunktet du når aldersgrensen/pensjonsalder og fratrer med rett til pensjon, blir pensjonen 22/30 av full pensjon.

Er den samlede tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon medregnes bare 30 år. Hvis du har hatt perioder med deltid, blir det ved beregningen sett bort fra den overskytende tjenestetiden med lavest deltid. Fortsetter du i pensjonsberettiget stilling utover aldersgrensen, blir også denne tiden medregnet som pensjonsgivende.

Som medlemstid regnes også den tid du har ferie, permisjon med lønn, eller mottar attførings- eller uførepensjon. Ved dødsfall regnes tjenestetiden fram til aldersgrensen.

2. Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel sluttlønn. Lønn over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12 G) tas det ikke hensyn til.

3. Deltid

Hvis du har jobbet varierende deltid i medlemstiden, beregnes gjennomsnittet av disse. Er medlemstiden mer enn 30 år, vil vi bruke de 30 beste årene ved gjennomsnittsberegningen.

Ved uførepensjon vil du få beregnet pensjonen ut fra det som gir høyest pensjon av den deltid som du har på uføretidspunktet, eller gjennomsnittlig deltidsprosent. Alderspensjon beregnes alltid på grunnlag av gjennomsnittlig deltidsprosent.

4. Samordning

Tjenestepensjonen skal samordnes med andre offentlige pensjons- eller trygdeytelser. Det foretas alltid samordning mellom tjenestepensjonen og folketrygdens ytelser. Unntaket er etterlattpensjon beregnet etter ”nettoregler”. Det er tjenestepensjonen som reduseres, og folketrygden utbetales i sin helhet

Regulering av pensjoner

Uføre- og ektefellepensjon til pensjonister yngre enn 67 år, og barnepensjon som utbetales fra pensjonsordningen, reguleres i takt med økningen av lønnsvekst, tilsvarende økningen i folketrygdens grunnbeløp (G).

Alderspensjon og AFP-pensjon reguleres med lønnsvekst minus 0,75%. Det er Stortinget som fastsetter denne økningen og den gjøres vanligvis gjeldende fra 1. mai hvert år. Så snart nytt grunnbeløp er kjent, vil pensjonene bli omregnet fra pensjonskassen.